Målet til de fleste partnersøkere er å så snart som mulig finne en passende partner – det skulle man i hvert fall tro. Men virkeligheten er gjerne ikke slik man ofte ser i reklameinnslag for kontaktformidling på nett: drømmepartnere, romantiske forhold, sommerfugler i magen og ikke minst forelskelse er det man tenker på.
I stedet er det slik: Folk sier at de leter etter en partner som virkelig passer sammen med dem, men deres ønsker strever ofte etter en type partner de tror er ”min type” eller ”mitt idealbilde”. For dem som vil høre den nakne og brutale sannheten kan vi fortelle: Jakten på et idealbilde er ofte begynnelsen på slutten: ”Jeg forelsker meg alltid i feil type mann” betyr egentlig ”Jeg leter alltid etter feil type mann. Jeg dras mot dem som bier til honning.” Det var vel ikke det du ville høre, eller hva? Men man kan dessverre ikke si sannheten uten å være ærlig.
Kontaktformidlinger eller Matchmaking på nettet vet alt det der. De sier det ikke så direkte siden de ikke vil såre noen, men de har tross alt sine personlighetstester der de kan se om ulike partnere passer sammen. De vet at personlighetstestene ikke er det ideale, men de gjør det mulig å bestemme sannsynligheter: ”Det er mer sannsynlig at denne partneren passer sammen med deg enn den mannen du hadde forestilt deg” kan en uttalelse lyde.
En hemmelighet som egentlig ikke er hemmelig, ble nylig avslørt: Et par som traff hverandre gjennom en kontaktformidling på nettet, ble ført sammen på grunn av kriterier som først kommer til å påvirke forholdet deres etter et års tid. Den meningen må du kanskje lese to ganger, men vi kan forenkle den: Din foreslåtte partner passer antageligvis sammen med deg på lang sikt, men det kommer du sannsynligvis ikke til å merke etter den første daten.
Det paradoksale med partnersøkere og kontaktformidling på nettet er tydelig: På vei til målet som er å finne en passende partner, krysses veien med alle mulige andre forventninger. Mennesker som går på blind date forventer ofte kjærlighet, romantikk og sommerfugler i magen, akkurat som om de fortsatt skulle vært i tenårene. Men om ”kjemien stemmer” vet man ikke etter noen sekunder og heller ikke etter to timer. I beste fall vet de at det er verdt et forsøk og at de ønsker å treffe vedkommende igjen.
Kontaktformidlinger på nettet benytter seg altså av et slags ”alternativ for framtiden” – og det kan være mer verdifullt enn tilfeldige ”sommerfugler i magen” som fort kan fly vekk igjen.