Sjekking på nettet er blitt både stort og stuerent.

Kun det å treffe en mulig kjæreste gjennom venner er nå mer utbredt blant amerikanere enn nettdating.

Det rapporterer forskere i den nye analysen Online Dating: A Critical Analysis From the Perspective of Psychological Science. Den tar utgangspunkt i datingtjenester i USA, og skal publiseres senere i år i tidsskriftet Psychological Science in the Public Interest.

Finne den perfekte partner?

Nettdatingen er blitt en millardindustri. Bare i løpet av én måned i 2011 søkte 25 millioner unike brukere på verdensbasis seg til slike nettbaserte sjekkesteder.

Det viser en beregning forskerne trekker fram, som industrien selv står bak.

Datingtjenester reklamerer på forskjellig vis. Alle vil hjelpe deg med å finne en partner - noen mer enn antyder at du kan føres sammen med din sjelevenn, den perfekte livsledsager.

Men; lever slike tjenester opp til hypen? Ikke akkurat, mener forskere.

- Bør være skeptisk

Sosialpsykolog Eli Finkel ved Northwestern University, USA, medgir riktignok at nettdating er et fantastisk tillegg til de mange arenaer der single kan møte potensielle partnere.

Brukere av tjenestene fyller gjerne ut lange personlighetstester, som så skal matches mot potensielle partnere. Om kjemien faktisk stemmer når man møtes, er en annen sak.

- De som bruker slike tjenester må være klar over fallgruvene, påpeker Finkel, førsteforfatteren av analysen.

Forskerne peker på at aktører i bransjen hevder å ha en eksklusiv utregningsmetode, en algoritme, som de bruker for å føre sammen mennesker som skal passe spesielt godt til hverandre.

Ifølge Finkel og kolleger bør man utvise skepsis når tjenester ynder å framstille grunnlaget for utvelgelse av mulige partnere som vitenskapelig.

- Ingen overbevisende dokumentasjon

Etter at forskerne har gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon, slår de fast at slike påstander er på gyngende grunn.

- Til dags dato finnes ingen overbevisende dokumentasjon på at noen av formlene for utregning (algoritmene) som datingtjenester benytter, faktisk virker, sier Finkel i en pressemelding fra Association for Psychological Science.

- Dersom datingtjenester vil hevde at deres algoritmer for å føre folk sammen er vitenskapelig holdbare, må de slutte seg til standardene vitenskapen bruker, fortsetter Nortwestern-forskeren.

En norsk datingtjeneste har imidlertid fått en gruppe nordiske forskere til å utvikle en relasjonstest for seg.

Et neste steg skal være å kartlegge hvordan det faktisk går med et utvalg av dem som etablerer et forhold. Dette arbeidet er så langt ikke påbegynt.

- Kan bli mer kresen og fordomsfull

På datingstjenester kan man lett scanne gjennom profilene til haugevis av potensielle kjærester. I sin analyse mener de amerikanske forskerne at dette kan øke graden av shoppingmentalitet.

I tillegg tror de at fokuset en del tjenester har på å finne den perfekte partner, kan bygge opp under urealistiske forventninger, og en destruktiv innfallsvinkel til forhold.

- Du kan bli mer kresen, fordomsfull og fokusert på et sett snevre kriterier, som utseende eller interesser. Dessuten har uker eller måneder med datakommunikajson før du møter en mulig partner, vist seg å skape urealistiske forventninger.

Det sier psykologiprofessor Harry Reis, ved University of Rochester i USA, i en pressemelding fra universitetet.

Grunnlaget for den 64 sider lange analysen er mer enn 400 psykologiske studier, og spørreundersøkelser.

- Overser ny forskning

Alle spørsmålene du skal besvare om fritidsinteresser og andre preferanser, med tanke på å finne drømmepartneren, vil altså ikke nødvendigvis gjøre amors digitale piler mer treffsikre.

Det går selvsagt an å treffe drømmedama eller prinsen på den hvite hest via nettdating.

Men kanskje er det ikke større sjanse på nettet enn på byen, i en utvidet vennekrets eller på jobb - selv om du besvarer lange personlighetstester. Forskernes analyse peker i hvert fall mot at den viktigste kunnskapen fra forskning på romantiske forhold blir oversett.

- De som utvikler algoritmene har en tendens til å vektlegge informasjon som er enkel å vurdere.

- Det kan for eksempel være snakk om likheter i holdninger og personlighet, snarere enn informasjon som forskere på dette feltet har funnet helt avgjørende for om et forhold vil fungere på sikt, sier Finkel.

De sterkeste indikatorer for et velfungerende forhold, som kommunikasjonen mellom partene og håndteringen av stressende situasjoner, kan ikke vurderes med slike opplysninger, påpekes det i analysen.

Høyere status

Noe som i hvert fall kan slås fast med stor sikkerhet, er at statusen til nettsjekking er radikalt endret de senere årene.

Tidlig på 1990 tallet, i før-internettsk tid, viste en studie fra Stanford University City College of New York, at færre enn én prosent av befolkningen møtte en kjæreste gjennom for eksempel kontaktannonser - i papirmedier

I 2005 var bildet et ganske annet.

Nå er nettdating blitt mainstream, skriver forskerne.

Blant single amerikanere som brukte internett og var på søken etter en kjæreste, hadde nesten fire av 10 (37 prosent) datet på nett i 2005.

En annen studie har vist at i perioden 2007-2009 fant 22 prosent av heteroseksuelle par sammen takket være nettkontakt.

For homoseksuelle partnere var tilsvarende andel 61 prosent, ifølge pressemeldingen fra University of Rochester.

Kjønnsforskjeller

Analysen trekker ellers fram at menn og kvinner oppfører seg ganske ulikt når de bruker datingtjenester.

En studie fra 2010 viser for eksempel av menn ser på tre ganger så mange profiler som kvinner.

Menn har dessuten 40 prosent høyere sannsynlighet for å ta kontakt med en kvinne etter å ha sett profilen hennes, enn hva tilfellet er når en kvinne har sett profilen til en mann.

- Hvor ellers kan du, i løpet av 20 minutter, se nærmere på 200 damer som er single og klare for å gå på date? spør en bruker av en amerikansk tjeneste.

Source: forskning.no